Blikk magasincover: Tro og traumer

*For English translation, please scroll down the page :-) 

Dette har jeg gledet meg til å vise frem!

Å få muligheten til å illustrere forsiden til den siste utgaven av Blikk, Nordens eldste magasin med skeiv journalistikk, føltes helt surrealistisk og som en stor, stor ære. Temaet tro og traumer er av stor betydning for meg personlig, av mange grunner som jeg kommer til å skrive mer om i fremtiden. Akkurat nå holder det å si at jeg selv både er skeiv og kristen, at jeg har en bachelorgrad i teologi, og at dette med tro og traumer er noe jeg har brukt utrolig mye tid på å gruble over og sette meg inn i.

Da jeg begynte arbeidet med denne illustrasjonen var det tre temaer jeg ønsket å knytte sammen på en visuelt gripende måte: 

• Temaet tro
• Temaet traumer
• Temaet LGBTQIA+

Løsningen ble å lage en illustrasjon inspirert av kunstformen glassmaleri. Glassmalerier har historisk blitt brukt i kirken til å formidle historier til dem som ikke forstod latin og dermed ikke forstod prekenen. Det er en kunstform med sterke religiøse assosiasjoner, men for meg har glassmalerier også lenge hatt en sterk symbolikk. Jeg synes det er rørende hvordan noe så vakkert kan være laget av bruddstykker og ødelagte biter. Det virker for meg som særlig slående at nettopp kirken har valgt en kunstform som tar noe ødelagt og gjør det om til noe nytt, noe helt, noe vakkert - for det er jo akkurat det som også er det kristne evangeliet. (Igjen, jeg er selv kristen, så det er det perspektivet jeg snakker fra og kjenner best.)

I tillegg til å ha sterke religiøse assosiasjoner syntes jeg at formspråket i et glassmaleri virket som en fin måte å visualisere hva traumer er for noe, og hva de kan gjøre med et menneske. For traumer knuser noe inni deg. Noen ganger bare en liten bit, noen ganger hele identiteten eller selvforståelsen din, noen ganger hele verdensbildet. For å komme videre i livet må man lime seg selv sammen igjen. Det kan være stygt og sårt som et knust vindu holdt sammen med teip, eller det kan være vakkert som et glassmaleri. Én ting er sikkert - etter å ha opplevd et traume blir man aldri helt som man var før.

Og sist, men ikke minst, så slo det meg at glassmalerier har den fellesnevneren med Pride-flagget at de ofte stråler i alle regnbuens farger, og flere til. Selvom dette var en illustrasjon om tro og traumer, så var det viktig at den ikke skulle være for deprimerende å se på, men derimot fargerik, med en følelsesmessig kompleksitet og mye rom for tolkning.

Nå vet du litt mer om hvorfor jeg valgte det uttrykket jeg gjorde, så nå er det på tide å fortelle litt om selve motivet og hva som var tankeprosessen bak det.

Jeg hadde lyst til at fokuset i illustrasjonen skulle være en vanlig, ung, skeiv gutt: at håret og uttrykket hans skulle gjøre det klart at dette var en gutt som kunne levd i 2024, selvom han er tegnet som et glassmaleri. Uttrykket til gutten er alvorlig, men tvetydelig. En detalj jeg selv liker godt er lyset i øynene hans - jeg lurer på hva han ser.

Ansiktet til gutten er vevd sammen med et annet motiv, som er inspirert av en Michelangelo-statue som heter Madonna della Pietà, eller bare Pietà. Denne hjerteskjærende statuen viser en voksen Maria som holder liket av Jesus i armene sine, etter at det ble tatt ned fra korset. Jeg har selv bare sett bilder av denne statuen, men jeg har alltid syntes at det gjør vondt å se på den. Marias bunnløse sorg er til å ta og føle på - ikke bare fordi Jesus Guds sønn er død, men fordi hennes egen elskede sønn er død. Han er voksen, men han er fortsatt barnet hennes.

I min versjon av Pietà er det imidlertid ikke Jesu lik Maria holder i armene sine, men liket av en annen ung mann; kanskje den samme unge mannen som er hovedfokuset i illustrasjonen, han med øreringen og lyset i øynene. Da jeg tegnet det tenkte jeg på statistikk jeg har hørt fra USA, om at av landets 4,2 millioner unge som er hjemløse, så identifiserer så mange som 40% seg som skeive - ja, for mange er nettopp dette grunnen til at de ble hjemløse i utgangspunktet. (Kilde: https://nn4youth.org/lgbtq-homeless-youth/) Selvmordsstatistikken er ikke mye lystigere å lese om, men om du er interessert kan du titte innom her. Også i Norge er det fælt hva som skjer i enkelte konservative, religiøse kretser, og dette er på ingen måte et enkelt tema.  

Nederst i hjørnet av illustrasjonen er det en engel som gjemmer ansiktet sitt i hendene. Engelen symboliserer skam: skammen man selv føler, og følelsen en skeiv troende kan ha - riktig eller feilaktig - av at andre, og/eller til og med Guds engler, skammer seg over dem.

Øverst i hjørnet tegnet jeg Jesus, som holder et lite lam. Det var veldig viktig for meg å tegne en Jesus som faktisk ser ut som en mann fra midtøsten, heller enn fra Sverige. Blikket hans er fokusert på lammet, som han holder i et trygt grep.

Den siste detaljen har jeg lyst til å vise frem er et flammende hjerte, eller "hellig hjerte" som det også kalles, og som du kan lese litt mer om her, hvis du har lyst. Dette er et motiv som finnes mye særlig i den katolske kirke, og har mye å gjøre blant annet med Guds kjærlighet. Samtidig syntes jeg at det var noe med motivet av tornene rundt hjertet som virket som en god illustrasjon av hvordan det kan føles å skamme seg, være traumatisert - eller være ulykkelig forelsket. 

Den ferdige forsiden ble nesten enda finere enn jeg hadde forestilt meg, og jeg håper mange kommer til å plukke opp magasinet og lese det. Magasinet er i salg i Oslo på Rosa Bøker og Tronsmo fra den 17. september og på Narvesen på Colosseum (og muligens andre steder, men der er jeg litt usikker) fra den 25. september, og kan også bestilles på tekstallmenningen.no. Eller så kan du selvfølgelig begynne å abonnere på blikk.no/abonnement. 

-Randi

*

English translation:

Oh man, I’ve so been looking forward to showing you this! 

It felt completely surreal to be given the opportunity of illustrating the cover of the latest edition of Blikk, which is the Nordic countries’ oldest journalistic LGBTQIA+ magazine. What an honour! The topic of faith and trauma is of great importance to me personally, for many reasons which I will write more about in the future. Right now, it will suffice to say that I myself am both queer and Christian, that I have a bachelor's degree in theology, and that this faith and trauma thing is something that I have spent an incredible amount of time pondering over and getting to grips with.

When I began work on this illustration, there were three themes I wanted to connect in a visually arresting way:

• The theme of faith
• The themea of trauma
• The theme of LGBTQIA+

The solution I arrived as, was to create an illustration inspired by the artform of stained glass. Stained glass windows have historically been used in churches to convey stories to those who did not understand Latin and thus did not understand the sermon. It is an artform with strong religious associations, and for me, also a strong symbolism. I find it touching how something so beautiful can be made from shards and broken pieces. It seems particularly striking to me that the church makes such prevalent use of an artform that takes something broken and transforms it into something new, something whole, something beautiful - because that is exactly what the Christian gospel is. (Again, I'm a Christian myself, so that's the perspective I speak from and know best.)

In addition to having strong religious associations, the figurative language of a stained glass seemed like a great way to visualize what trauma is and what it can do to a person. Because trauma breaks something inside you. Sometimes just a little bit, sometimes your entire identity or self-understanding, sometimes your entire worldview. To move forward in life, you must glue yourself back together. It can be ugly like a broken window held together with tape, or it can be beautiful like a stained-glass window. One thing is certain - after experiencing a trauma, you will never be completely the same as you were before.

And last, but not least, it struck me that stained glass windows have the common denominator with the Pride flag in that they often shine in all the colors of the rainbow, and more. Although this was an illustration about faith and trauma, it was important that it should not be too depressing to look at, but colorful, with an emotional complexity and a lot of room for interpretation.

Now you know a little more about why I chose the expression I did, so now it's time to tell a little about the motif itself and the thought process behind it.

I wanted the focus of the illustration to be an ordinary, young, queer boy: a boy who could live in 2024, even if he is drawn like a stained-glass window. The boy's expression is serious, but ambiguous. One detail I like a lot myself is the light in his eyes - I wonder what he sees.

The boy's face is interwoven with another motif, which is inspired by a Michelangelo statue called Madonna della Pietà, or simply Pietà. This heartbreaking statue shows an adult Mary holding the body of Jesus in her arms, after it was taken down from the cross. I've only seen pictures of this statue myself, but I've always found it painful to look at. Mary's bottomless sorrow is palpable - not only because Jesus the son of God is dead, but because her own beloved son is dead. He's grown, but he's still her child.

In my version of the Pietà, however, it is not the corpse of Jesus that Mary holds in her arms, but the corpse of another young man; perhaps the same young man who is the focus of the illustration, he with the earring and the light in his eyes. When I drew it, I thought of statistics I have heard from the United States: that of the country's 4.2 million young people who are homeless, as many as 40% identify as queer. Indeed, for many this is precisely the reason why they became homeless in the first place. (Source: https://nn4youth.org/lgbtq-homeless-youth/) The suicide statistics are not much more pleasant to read about, but if you’re interested, you can have a look here. In Norway, too, what is happening in certain conservative, religious circles is appalling and this is by no means a simple topic.

A few more details from the illustration:

In the bottom corner of the illustration, there is an angel hiding his face in his hands. The angel symbolizes shame: the shame one feels himself, and the feeling a queer believer may have - rightly or wrongly - that others, and/or even God's angels, are ashamed of them.

In the top corner I drew Jesus, who is holding a small lamb. It was very important to me to draw a Jesus who actually looks like a man from the Middle East, rather than from Sweden. His gaze is focused on the lamb, which he holds in a secure grip.

The last detail I want to show off is a flaming heart, or "sacred heart" as it is also called, and which you can read a little more about here, if you like. This is a motif that is found a lot especially in the Catholic Church, and has a lot to do, among other things, with God's love. At the same time, I thought that there was something about the motif of the thorns around the heart that seemed like a good illustration of what it can feel like to be ashamed, to be traumatized - or to be unhappily in love.

The finished cover turned out almost even better than I had imagined, and I hope many people will pick up the magazine and read it. The magazine is on sale in Oslo at Rosa Bøker and Tronsmo from September 17 and at Narvesen at the Colosseum (and possibly other places, but I'm a bit unsure about that) from September 25, and can also be ordered at tekstallmenningen.no. Or you can of course start subscribing at blikk.no/abonnement.