Padda i en blomstereng

Her kommer enda en illustrasjon fra en tegneutfordring jeg deltok i på instagram tidlig i sommer. De som lagde utfordringen var inspirert av den klassiske barneboken "Det suser i sivet" av Kenneth Grahame og hadde valgt ut ulike sitater fra boken, ett for hver dag. For dag to var sitatet: 

“They strolled across the flower-decked lawns in search of Toad, whom they presently happened upon resting in a wicker garden chair, with a preoccupied expression of face and a large map in front of him.” 

Illustrasjonen sitatet inspirerte meg til å tegne, tror jeg er favoritten min av de fire jeg lagde. Den er en sånn illustrasjon som holder meg helt fortryllet. Den virker så levende for meg at jeg nesten automatisk begynner å se for meg at ting beveger seg og at verdenen fortsetter utenfor illustrasjonens rammer.

Spør du meg er Padda (eller Toad, som han heter på engelsk) en av de fineste karakterene i "Det suser i sivet", en bok som først ble utgitt på engelsk i 1908 og kom på norsk i 1949. Han har en rekke dårlige egenskaper, sånn som at han er  selvopptatt, eplekjekk, snobbete, uansvarlig, impulsiv og smertefullt upraktisk. Men han har også mange gode egenskaper, som er grunnen til at han har mange venner som er inderlig glad i ham. Han er godhjertet, ivrig, optimistisk, generøs og full av sjarm og begeistring. Han har ingen vonde hensikter; han er bare litt vel betatt av sin egen fortreffelighet, og tenker ikke alltid så langt. 

Nå er det ikke sånn at jeg beundrer alt med Padda, men han har den gode egenskapen at han er en drømmer som villig lar seg begeistre av sine egne ideer. Sånn er jeg også, og det er en av grunnene til at jeg elsker å jobbe med illustrasjon. Når jeg gjør det, får jeg nemlig drømme meg bort - og kjenne mykt gress under føttene, se gigantiske smørblomster som svaier og nikker i brisen, og se hvordan Padda sitter og smatter fornøyd i vei for seg selv mens han drømmer om eventyrene han har tenkt seg ut på med sin nye, gulmalte husvogn.

- Randi