Selvportrett med papegøyer

 

Hei kjære leser, 

Det slo meg at det kanskje er på tide med en skikkelig introduksjon. Så her er mitt nyeste forsøk på et selvbiografisk selvportrett, fylt opp med mange av mine yndlingsting, som jeg nå vil gå igjennom i ro og mak.

Erteblomstene. Jeg har alltid elsket planter og blomster, særlig markblomster og alt som er viltert og romantisk og kryper og klatrer og gjør hva-det-skal-være vakkert og frodig. Mine favoritter blant klatrere og krypere er erteblomst, blomkarse, klatrerose og blåregn.

Karusellhesten. For meg symboliserer karusellhesten lek, undring, fantasi og magi. Den minner meg om Mary Poppins og om min barndoms kjærlighet til alt som glitret og var forgylt og vakkert forseggjort. 

Sirkusteltet. Det første jeg noen gang sa jeg ville bli når jeg ble stor, var en som danset på sirkus. Slik gikk det riktignok ikke, men jeg elsker sirkus og alt som har med sirkus å gjøre. Særlig sirkus i store, stripete telt. I et sånt telt er alt mulig. 

Den rare solen med ansiktet. Da jeg tegnet den rare solen tenkte jeg på gamle bilder av mannen i månen, den gamle franske filmen "A Trip to the Moon" fra 1902, av månen som får en rakett i øyet. Solen min minner meg om fantasi og skaperglede. I tillegg får mønsteret langs kanten meg til å tenke på kniplingsduker og sånne gamle papirduker som man pleide å ha under kaker, så de skulle se ekstra fine ut til loddsalget.

Regnskyen. Jeg har alltid elsket regnvær. Lyden av det, hvordan det gjør luften så ren, roen det gir meg, det å kjenne vanndråpene i ansiktet. I skrivende stund er det september og regnvær, og jeg gleder meg til en høst hvor jeg kan se på Sherlock Holmes-serien med Jeremy Brett om igjen, og lese stemningsfulle, kjære "høstbøker" om igjen. Leselisten min er allerede urealistisk lang.

Regnbuen. Regnbuen symboliserer flere ting. Én av de viktigste er Pride-flagget, siden jeg er skeiv, og attpåtil er både kristen og skeiv, noe som gjør det ekstra viktig for meg å være synlig. Jeg vet om alt for mange skeive kristne som lever med skam fordi de tror at noe er galt med dem og at Gud ikke kan elske dem sånn som de er. Jeg mener det motsatte: Gud elsker alle, uavhengig av legning, og om du er skeiv så er ikke det noe som må fikses på. Du er vidunderlig sånn som du er. 

Én annen ting regnbuen symboliserer for meg er håp.

Fjellene og det grønne landskapet. Jeg er norsk, oppvokst på landet, og har en stor kjærlighet til fjellene, naturen og skaperverket generelt.

Den åpne boka. Boka symboliserer min kjærlighet til historiefortelling, litteratur og det å lese og skrive. Som barn var det alltid tegning jeg likte best, og det å drømme meg bort i andre verdener. Som tenåring ble jeg bitt av skrivebasillen, mye av samme årsak. Jeg elsker fortsatt å skrive fortellinger.

De grønne papegøyene. I løpet av tjueårene mine bodde jeg 4 år i Sydney, Australia og 4 år i Düsseldorf, Tyskland. I Sydney var det mange papegøyer - og det var det, overraskende nok, også i Düsseldorf. Det heter seg at noens to grønne papegøyer rømte ut av et åpent vindu en gang, og at disse to siden har formert seg enormt og blitt en kjempeflokk på mange tusen fugler. De er å se både i Düsseldorf og andre byer i nærheten; jeg har sett store flokker av dem flakse mellom de svære trærne i Köningsalleen, og de fikk meg alltid til å smile.

Kaffekoppen. Jeg er en kaffeelsker. Det er så enkelt som det. Kaffekoppen måtte med.

Sånn, nå vet du litt mer om meg. 

-Randi