Sommerfuglgugge

La meg fortelle deg noe du tror du vet hvordan fungerer, men som du (i alle fall om du er som meg) kanskje bare har en ytterst naiv forestilling om. 

La meg fortelle deg hvordan sommerfugler blir til.

Jeg leste nylig boka «Silent Earth: Averting the Insect Apocalypse» av Dave Goulson. Den boka fascinerte meg dypt, på mange ulike plan, og jeg har lyst til å dele fra den sånn at du også får lyst til å lese den!

Så, la meg male scenen for deg. Jeg aner fred og ingen fare. Jeg sitter i stua på min røde sofa, jeg har en kopp te, jeg er klar for å lese videre i boka mi, som jeg omsider har kvinnet meg opp til å begynne å lese, selv om tittelen er litt skummel. Jeg er i første kapittel, som heter «A Brief History of Insects» og allerede flere ganger har fått meg til å sitte med åpen munn i undring. 

Jeg leser videre:

“Metamorphosis is as magical as any frog-to-prince transformation in a fairy tale, except that it is real, and happens all the time all around us. Imagine you are a full-grown caterpillar. You digest your final meal of leaves, then spin yourself a silken pad to hold you tight to a stem. You then split out of your old skin, revealing a new, smooth brown skin beneath. You no longer have eyes, or limbs, or any external openings except tiny holes called spiracles to allow you to breathe.”  

HVA??

“You are entirely helpless, and will remain so for weeks, perhaps months in some species. Inside your shiny pupal skin your body dissolves, the cells of your tissues and organs pre-programmed to die and disintegrate, until you are little more than a soup.”

HVAFORNOE?!

“A few clusters of embryonic cells remain, and these proliferate, growing entirely new organs and structures, building you a brand-new body. Once it is ready, and the time is right, you split open your pupal skin and underneath have grown another one, this time complete with large eyes, a long, coiled proboscis for drinking, and beautiful wings covered in iridescent scales that you must inflate by pumping blood into their veins before they harden.”

Altså fyttirakkern. Er ikke dette bare helt vanvittig??

Etter at jeg leste dette, ble jeg sittende en god stund på sofaen og bare stirre rett frem. Jeg visste at sommerfugler først er larver som har spunnet seg en puppe og forvandlet seg. Men, altså. Jeg vet ikke, jeg så for meg en slags ... dvale? Jeg antar det er fordi det er omtrent den versjonen man ser på tegnefilm som barn. Det er liksom som om noen har drysset litt tryllestøv. Og i stedet har det stakkars kreket forvandlet seg til en eneste ekkel GUGGE der inni puppen sin, som ikke engang har øyne eller noe som helst?? Bare prøv å se det for deg, da. Ja, altså. Først rull deg inn i en dyne. Og så, splitt deg ut av huden din, for du har naturligvis enda et lag med hud (!), og så, liksom ... bli en eneste stor hudsekk, hvor alt som er inni så bare ... råtner? Og på slutten av hele den prosessen, bli en sommerfugl som er så vakker at det er et under i seg selv. 

Naturen, altså! Det er så vilt, hva som skjer, hvordan alt fungerer. Og særlig dette med metamorfose. Det er ikke bare sommerfugl-larver som gjør det, heller. Ifølge National Geographic (lenke) er metamorfose noe hele 75 prosent av alle kjente insekter gjør! Inkludert både bier, biller, fluer og møll.

Og med det vil jeg si, altså, sommerfugler har kanskje fått nyte får respekt og beundring alene litt lenge nå. Det er på høy tid at vi ble litt mer fascinert av andre insekter også. 

Randi

PS: Alle sitater fra «Silent Earth: Averting the Insect Apocalypse» er gjengitt med forfatteren, Dave Goulson, sin tillatelse.

*

Om illustrasjonen:

Mens jeg tenkte på dette med metamorfose, fikk jeg lyst til å tegne noe vakkert og abstrakt, kanskje litt psykedelisk.

Som illustratør tegner jeg ofte veldig detaljerte, intrikate illustrasjoner som jeg flikker på i timevis, men en annen måte jeg liker å tegne på, er å krote. Leke med fargeblyanter og se hva som skjer. Denne illustrasjonen er en kroteillustrasjon, som jeg håper kan fortrylle deg og kile fantasien din litt. Du kan selv bestemme hva du ser og hva det betyr, og hvordan du knytter det sammen med teksten du akkurat leste (om så var så grei at du faktisk leste hele dette blogginnlegget). 

For meg er dette et bilde av en forvandlingsprosess inni en puppe; skiftende mønstre, som de flytende, skimrende fargene i en flekk med oljesøl på bakken. Snart kan man skimte én form, snart en annen. Det forandrer seg hele tiden.