Fine skeive mennesker (Skeivt Kristent Nettverk)

Hei kjære leser, 

Det er en vakker aprildag, en sånn dag som gjør det vanskelig å sitte inne og skrive en bloggpost, selv om man kan gjøre det ved et aldri så vakkert gammelt skatoll, slik som jeg. (Et skatoll jeg arvet av mine besteforeldre og som ble kjøpt for 50 kr på et loppemarked i sin tid.) Tidligere i år var jeg så heldig å få lov til å tegne for en organisasjon som heter Skeivt Kristent Nettverk, som står mitt hjerte nær. Jeg er selv både skeiv og kristen - en kombinasjon som for mange virker nærmest selvmotsigende, mens den for meg derimot føles helt naturlig, og helt riktig.

Mange kristne miljøer er i dag veldig konservative, og ser på det å være skeiv som alt fra en motbydelig synd til en uheldig "livsstil" - en teologi som gjør stor skade på skeive. Jeg har selv en bachelorgrad i teologi, og har brukt mange år på å studere hva bibelen har å si rundt skeive, også lenge før det slo meg at jeg kanskje selv var skeiv. Det handlet ikke om meg - grunnen til at jeg brydde meg var at jeg hadde begynt å bli oppmerksom på at kirken jeg gikk i behandlet skeive kristne som annenrangs mennesker, samtidig som man påstod at her i denne kirken var alle velkommen, akkurat slik de var. 

Skeivt Kristent Nettverk vet en hel del om hvor skadelig dårlig teologi kan være og hvor mye destruksjon den kan forårsake, og de jobber for å spre kunnskap og empati, og bygge en bedre verden, der skeives rettigheter blir godt ivaretatt og der både samfunnet generelt og flere og flere kirkesamfunn vil innse at skeive ikke er farlige, men skapt gode, slik som vi er.

Nettverket er et sted som er skapt for at så mange ulike mennesker som mulig, både skeive og deres allierte, skal kunne føle seg trygge og tilhørige. Dette var noe det var viktig for meg å prøve å reflektere i illustrasjonene mine. Jeg ønsket ikke bare å tegne skeive kristne, men også å vise frem et stort og interseksjonelt spektrum av skeive identiteter, også når det gjelder alder, sivilstatus, funksjonsgrad, kulturell bakgrunn, mental helse, opplevelse av tro (eller mangel på tro) og emosjonell tilstand.

Jeg tegnet menn og kvinner, ikke-binære, og generelt alle mulige folk, hvor det kanskje ikke synes utenpå akkurat hvordan de ville beskrevet seg selv - og det er også et viktig poeng. 

Illustrasjonen jeg ble mest glad i er den første, hvor en far klemmer sin sønn - en forsoningsklem. Jeg vet ikke hva slags prosess det to har vært gjennom sammen, men jeg tror at den har involvert både smerte og tårer, og kanskje ord man skulle ønske man kunne ta tilbake. En dag i fortiden virket det kanskje umulig at de noen gang skulle omfavne hverandre igjen. Men så kom den dagen, likevel. 

Jeg håper du kan kose deg med disse illustrasjonene, bli glad i menneskene de viser fram, og bli nysgjerrige på historiene deres. 

-Randi